RETT BIKINILINJEN – en blogg om kjønnsbehåring

Les Fanny Falkman Grinndals, Sverigechef for VagiVital, personlige tanker om kjønnsbehåring, intimbarbering og det aktive valget

Under en jentekveld kom temaet intimbarbering opp, noe jeg egentlig ikke har diskutert siden 90-tallet. Jeg, som mange av mine venninner, barberte da bort det meste av håret. Vi nappet også øyenbrynene våre så hardt at det som var igjen var en veldig tynn strek som skulle forestille øyenbryn. Stringtrosen gjorde også sitt inntog på 90-tallet, noe som også bidro til intimbarberingen da den mer eller mindre bare bestod av en tynn tråd som ble holdt sammen av en bitte liten, tynn og ofte gjennomsiktig stoffbit. Vi holdt all behåring i sjakk med skarpe barberhøvler, skummende barberkrem og voksing – som ble utført både hjemme og på salong.

Etter 90-tallet snakket vi ikke så mye mer om kjønnsbehåring. Kanskje skyldtes det at livet selv med graviditeter, ekteskap, skilsmisser og foreldreskap tok over samtaleemnene. Det var ikke like viktig lenger å diskutere kjønnsbehåring, men vi alle hadde en barberhøvel i dusjen.

I mine 15 år som doula (gresk for støtteperson under fødsel) har jeg selvfølgelig sett mange kvinners vaginer. Kjønnsbehåringen har vært svært variert – både helt barbert og glatt, litt fint trimmet samt blomstrende busker. Alle vulvaer har for meg vært like vakre, og om de har hatt hår eller ikke har vært fullstendig irrelevant.

KJØNNSHÅR GJENNOM HISTORIEN

I antikkens Hellas og Roma var det vanlig å barbere bort all kroppsbehåring, inkludert hår på kjønnet. Dette ble ansett som et symbol på renhet og eleganse. På 1960- og 70-tallet ble det derimot populært med mer naturlig kroppsbehåring, som inkluderte en kraftig busk på kjønnet. Men på 1980-tallet svingte pendelen igjen, og det ble igjen vanligere å barbere underlivet, der både bikinimoten og pornoindustrien var noen av de største faktorene bak intimbarbering. Innen pornoindustrien ble et barbert kjønnsorgan ansett å forbedre bildekvaliteten og skape en mer "estetisk tiltalende visuell opplevelse". Trenden spredte seg deretter til mainstream-kulturen, hvor mange kvinner omfavnet det som en del av sin skjønnhetsrutine.

Kvinnens kjønnsbehåring har alltid vært et tegn på seksuell modenhet, noe som gjennom historien har blitt sett på som noe skamfullt og tabu. Hvis man fjerner alt håret, fjerner man også alle synlige tegn på hennes seksualitet. En kvinnokropp uten hår ble betraktet som en ikke-seksuell kropp.

På begynnelsen av 2000-tallet jobbet jeg selv som profylaksleder med det fødselsforberedende kurset "Annas Profylax" som naturlig nok inkluderte samtaler om vaginaen. I de første årene valgte vi å vise Gudrun Schymans fødselsfilm for de gravide parene. Man kan mene hva man vil om Gudrun, men hun var fantastisk til å føde barn. Problemet var at ingen av deltakerne klarte å ta inn noe som helst av denne fødselsfilmen, uten at det som satt seg på netthinnen var synet av hennes kraftige 70-talls busk. Så vi sluttet å vise den filmen.

HVOR MANGE BARBERER SEG I DAG?

Jeg finner ingen skikkelig god forskning om hvor mange prosent som barberer seg eller ikke og jeg tror heller ikke det er verdt å kontakte Statistiska centralbyrån i det spørsmålet men vender meg i stedet til mine gynekolog- og jordmordvenner som faktisk ser kvinners kjønn hver dag. Ifølge dem virker det som om veldig mange fortsatt barberer seg, og de yngre jentene barberer oftere bort all kjønnshår i større grad enn kvinner over 40. Det er heller ikke helt uvanlig at kvinner nå bruker laser for å fjerne kjønnshår, noe som resulterer i at håret aldri kan vokse tilbake. Noen kvinner driver med å trimme en liten "frisyre", med en velstelt trekant eller en rett strek over pubis. Så finnes det selvfølgelig mange kvinner som helt avstår fra intimbarbering. Det virker altså å være en relativt stor variasjon, men der de som barberer kjønnet fortsatt er i flertall.

FORDLER MED INTIMBARBERING

Det finnes faktisk ikke så mange fordeler med å barbere underlivet, bortsett fra at det kan føles bedre og at noen kvinner opplever at det for eksempel er lettere å holde hygienen uten hår. Det er rett og slett en smakssak. Uansett går det utmerket an å holde hygienen i underlivet enten man har hår eller ikke. Å barbere seg er mer et motespørsmål, men også en vanesak. De som vokser opp og tidlig lærer å barbere bort alt kjønnshår vil sannsynligvis fortsette med det også når de er 50+.

Eller?!

ULEMPER MED INTIMBARBERING

Ulempene med barbering er faktisk desto flere. Kjønnshåret beskytter mot både soppinfeksjoner og bakterier som kan etablere seg i vulvaen. Små sår etter barberingen kan også lett forårsake infeksjoner, betennelser og inngrodde hårstrå. Håret har også en viktig funksjon da det skaper en luftspalte mellom trusen og huden som gjør at man lettere opprettholder et gunstig miljø med en balansert pH-verdi i vagina, noe som reduserer risikoen for vaginale infeksjoner. De gode laktobacillene i vagina, som hjelper til med å holde uønskede bakterier borte, trives best i nettopp det miljøet. Barberingen kan også føre til tørre slimhinner, noe som i seg selv øker risikoen for soppinfeksjoner. Håret har altså en viktig funksjon, men likevel velger så mange kvinner å barbere seg?

VagiVital AktivGel for tørre slimhinner finner du her

KJØNNSHÅR, SEX & MOTE

Handler barberingen egentlig først og fremst om sex og motetrender? Barberer kvinner vaginaen med hovedformål å "lette" for menn under samleie? Det er jo helt ærlig ikke helt uvanlig med kommentarer som "Man vil jo ikke ha hår i maten".

Intimbarbering er jo åpenbart verken friskere eller mer hygienisk – tvert imot! Men vi kanskje TROR at vi er mer hygieniske? Jeg selv har drevet med intimbarbering i større delen av mitt voksne liv. Men jeg innser også at jeg sjelden har stilt meg selv spørsmålet hvorfor jeg har gjort det.

ETT AKTIVT VALG

Det finnes jo selvfølgelig også mange kvinner som har det mye bedre med seg selv og sin vagina når de barberer den. Et sted synes jeg det er hva intimbarberingens være eller ikke være bør handle om. En vulvakjærlighet! Basert på et aktivt valg. Ta et aktivt valg basert på kunnskap om vulvaen og hva du selv vil. Barberer du deg for din egen skyld eller fordi partneren din ønsker et barbert kvinnelig kjønnsorgan, eller fordi normen mener at et hårfullt kjønnsorgan anses som uhygienisk? La ingen andre ta det valget – det er din vulva og derfor ditt valg ❤️

MITT EGET VALG

Når det gjelder barbering av underlivet, innså jeg relativt nylig at jeg aldri har tatt et aktivt valg selv. Ikke på ordentlig. Jeg har bare fortsatt med min intimbarbering gjennom årene av vane. Noe jeg tidlig lærte og egentlig aldri stilte spørsmål ved. Min intimbarbering har alltid vært et initiativ fra meg alene, men i ettertid har det kanskje egentlig aldri føltes som et valg. Det er bare sånn man gjør. Så jeg har gjort. Men nå var det på tide med et aktivt valg!

SILKEMYK KJØNNSBEHÅRING

En dag bare sluttet jeg. Jeg hadde rett og slett ikke lyst til å fortsette å rive rundt med barberhøvelen. Min kunnskap om intimbarberingens ulemper har ikke vært mangelfull, men det har tidligere heller ikke hindret meg i å fortsette. Men nå fikk det være nok. Jeg valgte å slutte. I hvert fall for nå. Takk og farvel!

Beslutningen føltes litt skjør og sårbar, men det jeg oppdaget var at i samme takt som håret begynte å vokse tilbake, vokste også en helt ny vulvakjærlighet fram hos meg ❤️ I vaklende øyeblikk kunne minnebilde av Gudrun Schymans buskete 70-talls kjønnsbehåring fly forbi, noe som spontant fikk meg til å rygge tilbake. Samtidig var det utrolig deilig å slippe å holde på med barberhøvelen. I dusjen sto jeg heller og funderte på hvor mange timer av mitt liv som har gått med til å barbere vulvaen, og oppdaget også en helt ny egenskap med VagiVitals V Cleanser for intimvask. Jeg visste jo fra før at den rengjør både oljeløselige og vannløselige urenheter, men jeg hadde ingen anelse om at den også fungerer som balsam for kjønnsbehåringen og gjør den silkemyk. Så fint det ble ❤️

VagiVital V Cleanser finner du her

Nå nærmer bikinisesongen seg sakte men sikkert, selv om det føles uvirkelig å forestille seg når man ser ut av vinduet. Jeg har faktisk vanskelig for å se meg selv så "frigjort" at jeg kommer til å traske rundt på stranden i sommer med et par kraftige kjønnsbusker som stikker ut på hver side av bikinitrusen. Der går grensen for når jeg rett og slett er for forfengelig. Men hvem vet? Kanskje velger jeg å gå all in sommeren 2023 og omfavne en skikkelig busk, eller så går jeg tilbake til 90-tallets strenge intimbarbering, eller så velger jeg noe midt imellom? Det viktigste er at valget er mitt!

Hvilket valg gjør du ❤️?

Ta vare på dere og Stay Pussytive!

/Fanny